Archive for month: desember, 2019

Tanker om nybegynneropplæring på messinginstrumenter
Å starte med nye elever er givende, morsomt og utfordrende! Siden ungene legger fundamentet for spillingen, både teknisk og musikalsk, så opplever jeg det første året som ekstra krevende. Motivasjon, mestring og et godt teknisk grunnlag står sentralt i min undervisning, og det har jeg også lagt opp til i Spill-serien.

De første tonene på munnstykket
I starten bruker jeg ekstra tid med leppesumming og munnstykkespilling, både for å få en «bestemt» ambis, og for å få i gang blåsingen. Min kollega i Bergen, trombonist og messinglærer Irene Graven, lærte meg et triks som jeg bruker mye i starten: En tar lillefingeren inn mellom tennene og puster godt inn. Deretter blåser en godt ut, samtidig som en tar fingeren ut. Det er en fin måte å få i gang summingen. Når en «summer» kan en også ta munnstykket av og på mens en holder tonen.

Ansats er viktig å få med fra starten
Jeg bruker å la elevene «spille en lang tone, og lage «hakk» i tonen med tungen» f.eks. med å si ta. En kan ta de mindre munnstykkene inn i munnen, som et blokkfløytemunnstykke, og blåse luft med ansats. Det er vanskelig å få til uten å bruke tungen (også et triks jeg lærte av Irene Graven).
Når de får til ansats spør jeg dem hva de gjorde, og svaret kan være, «tok tungen opp og ned», «tok tungen frem og tilbake», «sa ta». De ordene elevene selv brukte bruker jeg senere om jeg trenger å minne det på dem.

Et bilde på luft og ansats er at en lar vannet i springen renne og tar en finger frem og tilbake. Vannet representerer lufta, og fingeren ansatsen. Jeg får gjort mye på munnstykket siden det ikke er et instrument å tenke på, og det er lett å høre og jobbe med. Vi har 100% fokus på disse tekniske elementene.

Ved å investere litt tid på teknikk i starten, så vil elevene oppleve større mestring på instrumentet. Spillbøkene inneholder også noen gode nybegynnertriks. Det er ganske enkelt å få gode vaner på plass i starten, men det kan ta lang tid å endre dårlige vaner som har fått satt seg».

Om å holde instrumentet
Etter at ungene har summet på munnstykket er det klart for å spille på instrumentet. Vi lærer at venstre hånd er holdehånd, og høyre hånd er spillehånd. Jeg lar dem løfte opp instrumentet med venstre hånd og sette det instrumentet på munnen. «De skal la instrumentet komme til seg».
Deretter lar jeg høyre hånd henge avslappet ned på siden før de løfter den opp og legger den på ventilene (hånden er naturlig avslappet når den henger ned på siden og vi kan se at den er lett bøyd). Første finger på første ventil, andre finger på andre ventil og tredje finger på tredje ventil. En kan også tenke at en har et lite egg inne i den høyre hånden. Fingrene har sin faste plass på ventilene, og de ligger lett på ventilene. Vi holder instrumentet med venstre hånd.

De første tonene på instrumentet
Nå er det klart for å lage lyd på instrumentet. Vi puster godt inn og lager lyd på samme måte som vi gjorde på munnstykket. Nå skal det gå greit å få tone. Min erfaring er at de fleste treffer C, men om noen treffer G, kan en starte derfra og gå nedover.
Personlig har jeg hatt god erfaring med å lære dem navnet på tonene og gi dem ark med bokstaver de første ukene. Dette gir mestring, og allerede på første time spiller vi en sang.
Tanken bak dette er å fokusere på blåsing, grep og tonenavn de første ukene.
Etter noen uker med dette er ungene klare for å lære noter og kan begynne i SPILL-boka.
Et lite tips i starten er å skrive opp et par noter på tavla, f.eks. C, D, E, F og G, og så kan du peke på notene de skal spille. Da får de øvd ekstra på å gjenkjenne tonehøyder.
I SPILL-boka er det litt metodiske notelæringstips og egne rytmeøvelser underveis.

Elisabeth Vannebo

Spill-serien har blitt til etter mange års erfaring som messinglærer og tidligere erfaringer med bøker, blant annet Midt i blinken. Mange har spurt meg; «Hva er forskjellen på Spill og Midt i blinken?»

Melodivalget er etter min mening sentralt i bøker som skal lære og inspirere barn til å spille og øve hjemme. Siden jeg er en kronisk «melodisamler» så har jeg et stort repertoar å ta av, og det trengs når en skal finne melodier som egner seg for unge blåsere.

Mitt mål var å finne flest mulig nye melodier, og det er kun de melodiene som ungene elsker som har blitt med videre, Flåklypa, Puff den lille dragen og julesangene. Det er ny layout og nye illustrasjoner. Per Vie har laget morsomme og illustrerende tegninger, og alt er svært fint satt sammen av Øyvind Madsen. I likhet med Midt i blinken så har jeg prøvd å unngå for mye informasjon og tekst på sidene.

Musisering, konserter og øving
Et av målene var å gi ungene ideer til å uttrykke seg musikalsk så tidlig som mulig, og starte med å spille konserter. «Musikalske uttrykk» er markert med blått, og konsertering er markert med lilla. Jeg har også satt av en side til øving.

Skoledelen
På skolen lærer ungene om Egypt, gamle Hellas, oppdagelsen av Amerika og Vikingtiden. Jeg tenkte det hadde vært stas om ungene kunne tatt med Spillboka på skolen og spille sanger knyttet til disse temaene. I denne delen har sangene samme toneart i alle bøkene.

Det er også en samspilldel med trestemt arrangement som kan brukes i aspirantkorps. To av arrangementene er gjort av Scott Rogers.

Arrangering/notelære
Bak i boka er det en teoretisk oppsummering, og et par sider med enkel tostemt arrangering. Jeg har selv testet ut dette både på egne elever og på gult sommerkurs, og det fungerer. I tillegg til at det er en alternativ måte og lære noter på, så er det stas å høre eller spille sitt eget arrangement!

I likhet med Midt i blinken er det messingmetodikk foran i boka, og underveis.

Spill Piano
Egen pianobok med akkompagnement til mange av sangene. Kan spilles av kulturskoleelever, søsken, foreldre, blåselærere og andre. Dette har jeg selv savnet i alle år!

Elisabeth Vannebo, desember 2014