Kjente barnesanger på enkleste måte

KLAR, FERDIG, SPILL!

Klar, ferdig, spill!Tror du at du ikke kan spille gitar?

Denne boka er laget for å vise at hvem som helst kan lære seg noen enkle grep og oppleve mestring. Det finnes utallige sanger med bare to grep. Her får du 20 kjente barnesanger som du kan starte med.

Tenker du at det blir for vanskelig å plassere fingrene samtidig som du holder rytmen med den andre hånda? Metoden i boka er å vise deg grep (akkorder) som du kan ta med bare én finger. Da blir det lettere å holde rytmen med den andre hånda. Denne metoden blir også brukt i tyske barneskoler.

Les mer om boken i Notebutikken.

SYNG OG SPILL MED BARNA

Syng og spill med barnaI denne boka finner du de mest kjente barnesangene, enkelt tilrettelagt for ukulele og gitar. Boka er lagt opp slik at du som nybegynner kan kunne greie å spille deg gjennom alle sangene ved å lære deg kun tre grep på instrumentet.

Hver av sangene finnes også i en versjon hvor du må strekke deg litt lengre. Gjerne i en annen toneart med noen flere akkorder til. Det betyr at samtidig som du lærer barne ditt å glede seg over musikken, lærer du deg å spille et instrument!

Les mer om boken i Notebutikken.

 

Elisabeth Vannebo om nybegynnerspilling

Elisabeth VanneboTanker om nybegynneropplæring på messinginstrumenter
Å starte med nye elever er givende, morsomt og utfordrende! Siden ungene legger fundamentet for spillingen, både teknisk og musikalsk, så opplever jeg det første året som ekstra krevende. Motivasjon, mestring og et godt teknisk grunnlag står sentralt i min undervisning, og det har jeg også lagt opp til i Spill-serien.

De første tonene på munnstykket
I starten bruker jeg ekstra tid med leppesumming og munnstykkespilling, både for å få en «bestemt» ambis, og for å få i gang blåsingen. Min kollega i Bergen, trombonist og messinglærer Irene Graven, lærte meg et triks som jeg bruker mye i starten: En tar lillefingeren inn mellom tennene og puster godt inn. Deretter blåser en godt ut, samtidig som en tar fingeren ut. Det er en fin måte å få i gang summingen. Når en «summer» kan en også ta munnstykket av og på mens en holder tonen.

Ansats er viktig å få med fra starten
Jeg bruker å la elevene «spille en lang tone, og lage «hakk» i tonen med tungen» f.eks. med å si ta. En kan ta de mindre munnstykkene inn i munnen, som et blokkfløytemunnstykke, og blåse luft med ansats. Det er vanskelig å få til uten å bruke tungen (også et triks jeg lærte av Irene Graven).
Når de får til ansats spør jeg dem hva de gjorde, og svaret kan være, «tok tungen opp og ned», «tok tungen frem og tilbake», «sa ta». De ordene elevene selv brukte bruker jeg senere om jeg trenger å minne det på dem.

Et bilde på luft og ansats er at en lar vannet i springen renne og tar en finger frem og tilbake. Vannet representerer lufta, og fingeren ansatsen. Jeg får gjort mye på munnstykket siden det ikke er et instrument å tenke på, og det er lett å høre og jobbe med. Vi har 100% fokus på disse tekniske elementene.

Ved å investere litt tid på teknikk i starten, så vil elevene oppleve større mestring på instrumentet. Spillbøkene inneholder også noen gode nybegynnertriks. Det er ganske enkelt å få gode vaner på plass i starten, men det kan ta lang tid å endre dårlige vaner som har fått satt seg».

Om å holde instrumentet
Etter at ungene har summet på munnstykket er det klart for å spille på instrumentet. Vi lærer at venstre hånd er holdehånd, og høyre hånd er spillehånd. Jeg lar dem løfte opp instrumentet med venstre hånd og sette det instrumentet på munnen. «De skal la instrumentet komme til seg».
Deretter lar jeg høyre hånd henge avslappet ned på siden før de løfter den opp og legger den på ventilene (hånden er naturlig avslappet når den henger ned på siden og vi kan se at den er lett bøyd). Første finger på første ventil, andre finger på andre ventil og tredje finger på tredje ventil. En kan også tenke at en har et lite egg inne i den høyre hånden. Fingrene har sin faste plass på ventilene, og de ligger lett på ventilene. Vi holder instrumentet med venstre hånd.

De første tonene på instrumentet
Nå er det klart for å lage lyd på instrumentet. Vi puster godt inn og lager lyd på samme måte som vi gjorde på munnstykket. Nå skal det gå greit å få tone. Min erfaring er at de fleste treffer C, men om noen treffer G, kan en starte derfra og gå nedover.
Personlig har jeg hatt god erfaring med å lære dem navnet på tonene og gi dem ark med bokstaver de første ukene. Dette gir mestring, og allerede på første time spiller vi en sang.
Tanken bak dette er å fokusere på blåsing, grep og tonenavn de første ukene.
Etter noen uker med dette er ungene klare for å lære noter og kan begynne i SPILL-boka.
Et lite tips i starten er å skrive opp et par noter på tavla, f.eks. C, D, E, F og G, og så kan du peke på notene de skal spille. Da får de øvd ekstra på å gjenkjenne tonehøyder.
I SPILL-boka er det litt metodiske notelæringstips og egne rytmeøvelser underveis.

Elisabeth Vannebo

Streaming: et effektivt virkemiddel for kvalitetshevning og motivasjon i skolekorpset!

Helge RolstadåsJeg har i mange år laget ”lyttelister” i forbindelse med prosjekter i skolekorps jeg har dirigert.

Ofte har lyttelistene vært et sammensurium av dårlige lydopptak fra Youtube, demonstrasjonsfiler (gjerne kun med utdrag av musikken) fra nettbutikker som selger noter, originalinnspillinger og lignende arrangementer for andre besetninger enn korps.

Arbeidsmengden for å finne egnede lytte-filer har vært stor og utbytte lite frem til jeg oppdaget at Noterservice legger ut alle sine innspillinger til streaming/nedlast på tjenester som Spotify, Tidal og iTunes. Bedre blir det av at det etter hvert er det aller meste av musikk utgitt av Noteservice er innspilt. Arbeidsmengden ble mindre og utbytte betydelig større. Nå har faktisk ALLE musikanter tilgang til gode innspillinger av musikken vi spiller på mobiltelefon, lesebrett, datamaskin hjemme, etc.

Foran større prosjekter som mesterskap, konkurranser eller store produksjoner bruker vi tid på øvelsen til å lytte gjennom musikken med noten foran oss. Et tidlig innblikk i hvordan det ferdige resultatet skal være hjelper både med motivasjon til øving og med musikantenes blikk for kvalitet.

Min erfaring er at jo nærmere konserten vi kommer, jo flere er det som går rundt med den musikken vi skal spille på øret. I vårt øvingslokale har vi fastmontert lydanlegg så det er bare å plugge en minijack i veggen og vips: når støynivået under oppakning blir for høyt så strømmer ”dagens musikk” ut fra høyttalerne, støyen stilner og det lyttes.

Det er en grunn til at også blåsemusikere er født med to ører og kun en munn! Brukes begge ørene aktivt så er jeg sikker på at dette er veien å gå for korps som trenger å jobbe med kvalitetshevning og å beholde flere musikanter i korpset lenger.

Helge Rolstadås

Spill vs Midt i blinken

Elisabeth VanneboSpill-serien har blitt til etter mange års erfaring som messinglærer og tidligere erfaringer med bøker, blant annet Midt i blinken. Mange har spurt meg; «Hva er forskjellen på Spill og Midt i blinken?»

Melodivalget er etter min mening sentralt i bøker som skal lære og inspirere barn til å spille og øve hjemme. Siden jeg er en kronisk «melodisamler» så har jeg et stort repertoar å ta av, og det trengs når en skal finne melodier som egner seg for unge blåsere.

Mitt mål var å finne flest mulig nye melodier, og det er kun de melodiene som ungene elsker som har blitt med videre, Flåklypa, Puff den lille dragen og julesangene. Det er ny layout og nye illustrasjoner. Per Vie har laget morsomme og illustrerende tegninger, og alt er svært fint satt sammen av Øyvind Madsen. I likhet med Midt i blinken så har jeg prøvd å unngå for mye informasjon og tekst på sidene.

Musisering, konserter og øving
Et av målene var å gi ungene ideer til å uttrykke seg musikalsk så tidlig som mulig, og starte med å spille konserter. «Musikalske uttrykk» er markert med blått, og konsertering er markert med lilla. Jeg har også satt av en side til øving.

Skoledelen
På skolen lærer ungene om Egypt, gamle Hellas, oppdagelsen av Amerika og Vikingtiden. Jeg tenkte det hadde vært stas om ungene kunne tatt med Spillboka på skolen og spille sanger knyttet til disse temaene. I denne delen har sangene samme toneart i alle bøkene.

Det er også en samspilldel med trestemt arrangement som kan brukes i aspirantkorps. To av arrangementene er gjort av Scott Rogers.

Arrangering/notelære
Bak i boka er det en teoretisk oppsummering, og et par sider med enkel tostemt arrangering. Jeg har selv testet ut dette både på egne elever og på gult sommerkurs, og det fungerer. I tillegg til at det er en alternativ måte og lære noter på, så er det stas å høre eller spille sitt eget arrangement!

I likhet med Midt i blinken er det messingmetodikk foran i boka, og underveis.

Spill Piano
Egen pianobok med akkompagnement til mange av sangene. Kan spilles av kulturskoleelever, søsken, foreldre, blåselærere og andre. Dette har jeg selv savnet i alle år!

Elisabeth Vannebo, desember 2014

Oppvarming: En viktig del av korpsøvelsen!

«Den som kan gjøre det enkle perfekt, kan gjøre det vanskelige bra».

Akkurat som friidrettsutøver har musikantene muskler det er viktig å få varmet opp før man går i gang med prøven. Den berømte «ambisen» trenger litt lange og varme toner før den setter i gang med arbeidet, og pustemuskulaturen trenger også å komme i gang. Kvaliteten på øvelsen blir mye høyere med en god og innholdsrik oppvarming.

Oppvarmingen har også en annen funksjon, nemlig muligheten til å trene på basisferdighetene som pusteteknikk, artikulasjon, intonasjon, dynamikk og tonekvalitet. Det at notebildet pleier å være ganske enkelt gjør at man kan fokusere på disse viktige delene av spillet. Under finner du noen forslag på oppvarmingsmetodikk som kan bidra til å heve kvaliteten på korpset:

Listen - Young Band

Listen! (warm-ups) YCB Grade 2-3 Hans Offerdal

Ved å lytte godt på hverandre og musikken vi spiller, styrker vi både musikkopplevelsen og det musikalske resultatet. Dette er en samling med 7 satser du kan bruke som oppvarming og øvelser for ditt korps – for å utvikle en bevissthet hos musikantene: melodi, rytmikk, harmonikk og klang – artikulasjon, frasering, dynamikk, intonasjon, tempo, rytmisk presisjon og samspill. Listen! (warm-ups) er en videreføring og oppfølger til Play (Warm ups for Band). Finnes både for brassband og janitsjar.

Finnes for janitsjar, janitsjar digital, brassband og brassband digital.

Play - Young BandPlay (warm ups) CB2-3 Young Band serie Hans Offerdal

Hans Offerdal komponerte denne samlingen med korte satser med litt varierende vanskelighetsgrad, til bruk ved oppvarming for korps han dirigerer. Hver sats bidrar med nye aspekter å fokusere på, og dermed fungerer de fint som oppvarming, samtidig som de forhåpentligvis byr på noen interessante utfordringer.

Finnes for janitsjar og janitsjar digital.

 

Flere gode oppvarmingsserier:

120 Hymns

3D Band Book

Symphonic Warm-Ups for Band

Orginalverk og bearbeidelser

Jeg har i arbeidet med bearbeidelser og arrangement gjort meg noen grunnleggende tanker. Dette er gjort gjennom diskusjoner med flere jurister og advokater som har stor innsikt i opphavsrett. Det har faktisk vært til dels lange diskusjoner.

  1. Når vi har sett på ”Lov om opphavsrett”, så ser vi at originalverk og bearbeidelser av disse stiller likt. Dvs. at en bearbeidelse har like stort vern etter loven som et originalverk.
  2. En bearbeidelse kan selvsagt ikke publiseres (eller gi tillatelse til publisering) uten tillatelse fra rettighetshaver til originalverket. Når det er sagt, må vi selvsagt også ha en tillatelse fra bearbeider (oversetter eller arrangør).
  3. Vi forholder oss til rettighetshaveren til originalverket og bearbeidelsen på lik linje. Skulle det være slik at bearbeider har en avtale med originalforlaget, ber vi om at dette meddeles oss, slik at vi kan spørre forlaget. Vi vil også påpeke at vi i trykk IKKE forholder oss til fordelingsplan i TONO/NCB, da denne jo kun omfatter fremførings og mekaniske rettigheter – men ikke trykkingsrettigheter. Vi vurderer også ut fra skjønn, og har vurdert at oversettere i noen tilfeller, i eldre verker, har avtale med et musikkforlag. Da ser vi at musikken og oversettelsen/arrangementet er skapt om lag samtidig. Hvis noen har innsigelser mot dette, må disse rettes til originalforlaget og ikke utgiverforlaget (Cantando). Men vi ser gjerne at vi blir informert om dette, slik at utbetalinger og rettighetshavere blir satt på riktig verk for fremtiden.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at for å få oversetterandeler eller arrangørandeler, må en slik bearbeidelse være godkjent av rettighetshaver til originalverket. Vi kan se i TONOs system at ikke alle oversettelser og arrangement er godkjent, og vi ber derfor oversettere og arrangører om å sikre seg en slik godkjenning.

 

 

En digital fremtid i musikkforleggerbransjen?

Jeg har gjennom mange år nå hørt at musikkforlagene må tilpasse seg den digitale verden og lage nedlastingssider. Cantando Musikkforlag begynte med nedlasting av noter i år 2000, og med en pause på noen år, har vi i dag en fullt funksjonell side for nedlasting.

Men er det virkelig fremtiden? Jo, det er nok det for mindre verker som viser, popmusikk, mindre korverk og instrumental musikk. Jeg er nok selv veldig skeptisk til at større verker vil bli lastet ned. Hvem vil printe ut Händels Messias og stå med løsblad på dette verket? Nei, dit hen vil vi nok aldri komme.

Jeg tror det viktigste marked vi har i dag, er akkurat disse mindre verkene som «kunden» ønsker raskt, og kanskje ikke minst skoleverket som ønsker å kunne laste ned verket raskt for å bruke det på skjerm. Her må vi som forlag investere. Når det er sagt, må vi også ha noe å investere med. Dessverre har omsetningen hos de fleste forlagene falt drastisk de senere år, og det digitale salget av total omsetning er lavt.

Dessverre så ser vi stadig vekk at det deles PDFer på nettsider og i sosiale medier, noe som er dødsdommen for musikkforlagene og da særlig utgivelse av mindre verk. Når det er sagt, kan man kanskje si at dette må musikkforlagene selv ta skylda for, ettersom de ikke har hatt verkene tilgjengelig på nett. Det kan nok faktisk argumenteres slik, og dette problem har vi tatt opp i Musikkforleggernes printgruppe.

Det er også diskutert om man trenger musikkforlagene i en digital verden. Nå kan jo alle lage sin nettside og på en enkel måte distribuere egne titler. Jeg tror faktisk, til tross for dette, at musikkforlagene gjør en vesentlig innsats. Musikkforlagene publiserer jo ofte det de synes er verdt å formidle videre, slik at det blir en form for utvalg. Nå trenger jo ikke alle å være enig det forlagene utgir, men dette er vårt utgangspunkt i alle fall. Musikkforlagene bruker også mye ressurser på markedsføring gjennom utstillinger, annonser, nettsider, sosiale medier, kataloger og mye annet – og når veldig bredt ut.

Når dette er sagt, så tror jeg at vi vil gå inn i en digital fremtid. Denne fremtid vil selvsagt til dels være kostnadsbesparende for forlagene i forhold til trykkekostnader, men medføre helt andre forpliktelser ovenfor opphavspersoner i forhold til markedsføring. Det er nok her forlagene kan gjøre størst nytte i en digital fremtid.

Jeg tror på en digital fremtid, men den kommer ikke over natten!

Jan Stefan Bengtsson
Tidligere forlagssjef i Cantando Musikkforlag