Elisabeth Vannebo om nybegynnerspilling

Tanker om nybegynneropplæring på messinginstrumenter
Å starte med nye elever er givende, morsomt og utfordrende! Siden ungene legger fundamentet for spillingen, både teknisk og musikalsk, så opplever jeg det første året som ekstra krevende. Motivasjon, mestring og et godt teknisk grunnlag står sentralt i min undervisning, og det har jeg også lagt opp til i Spill-serien.

De første tonene på munnstykket
I starten bruker jeg ekstra tid med leppesumming og munnstykkespilling, både for å få en «bestemt» ambis, og for å få i gang blåsingen. Min kollega i Bergen, trombonist og messinglærer Irene Graven, lærte meg et triks som jeg bruker mye i starten: En tar lillefingeren inn mellom tennene og puster godt inn. Deretter blåser en godt ut, samtidig som en tar fingeren ut. Det er en fin måte å få i gang summingen. Når en «summer» kan en også ta munnstykket av og på mens en holder tonen.

Ansats er viktig å få med fra starten
Jeg bruker å la elevene «spille en lang tone, og lage «hakk» i tonen med tungen» f.eks. med å si ta. En kan ta de mindre munnstykkene inn i munnen, som et blokkfløytemunnstykke, og blåse luft med ansats. Det er vanskelig å få til uten å bruke tungen (også et triks jeg lærte av Irene Graven).
Når de får til ansats spør jeg dem hva de gjorde, og svaret kan være, «tok tungen opp og ned», «tok tungen frem og tilbake», «sa ta». De ordene elevene selv brukte bruker jeg senere om jeg trenger å minne det på dem.

Et bilde på luft og ansats er at en lar vannet i springen renne og tar en finger frem og tilbake. Vannet representerer lufta, og fingeren ansatsen. Jeg får gjort mye på munnstykket siden det ikke er et instrument å tenke på, og det er lett å høre og jobbe med. Vi har 100% fokus på disse tekniske elementene.

Ved å investere litt tid på teknikk i starten, så vil elevene oppleve større mestring på instrumentet. Spillbøkene inneholder også noen gode nybegynnertriks. Det er ganske enkelt å få gode vaner på plass i starten, men det kan ta lang tid å endre dårlige vaner som har fått satt seg».

Om å holde instrumentet
Etter at ungene har summet på munnstykket er det klart for å spille på instrumentet. Vi lærer at venstre hånd er holdehånd, og høyre hånd er spillehånd. Jeg lar dem løfte opp instrumentet med venstre hånd og sette det instrumentet på munnen. «De skal la instrumentet komme til seg».
Deretter lar jeg høyre hånd henge avslappet ned på siden før de løfter den opp og legger den på ventilene (hånden er naturlig avslappet når den henger ned på siden og vi kan se at den er lett bøyd). Første finger på første ventil, andre finger på andre ventil og tredje finger på tredje ventil. En kan også tenke at en har et lite egg inne i den høyre hånden. Fingrene har sin faste plass på ventilene, og de ligger lett på ventilene. Vi holder instrumentet med venstre hånd.

De første tonene på instrumentet
Nå er det klart for å lage lyd på instrumentet. Vi puster godt inn og lager lyd på samme måte som vi gjorde på munnstykket. Nå skal det gå greit å få tone. Min erfaring er at de fleste treffer C, men om noen treffer G, kan en starte derfra og gå nedover.
Personlig har jeg hatt god erfaring med å lære dem navnet på tonene og gi dem ark med bokstaver de første ukene. Dette gir mestring, og allerede på første time spiller vi en sang.
Tanken bak dette er å fokusere på blåsing, grep og tonenavn de første ukene.
Etter noen uker med dette er ungene klare for å lære noter og kan begynne i SPILL-boka.
Et lite tips i starten er å skrive opp et par noter på tavla, f.eks. C, D, E, F og G, og så kan du peke på notene de skal spille. Da får de øvd ekstra på å gjenkjenne tonehøyder.
I SPILL-boka er det litt metodiske notelæringstips og egne rytmeøvelser underveis.

Elisabeth Vannebo