Orginalverk og bearbeidelser

Jeg har i arbeidet med bearbeidelser og arrangement gjort meg noen grunnleggende tanker. Dette er gjort gjennom diskusjoner med flere jurister og advokater som har stor innsikt i opphavsrett. Det har faktisk vært til dels lange diskusjoner.

1. Når vi har sett på ”Lov om opphavsrett”, så ser vi at originalverk og bearbeidelser av disse stiller likt. Dvs. at en bearbeidelse har like stort vern etter loven som et originalverk.
2. En bearbeidelse kan selvsagt ikke publiseres (eller gi tillatelse til publisering) uten tillatelse fra rettighetshaver til originalverket. Når det er sagt, må vi selvsagt også ha en tillatelse fra bearbeider (oversetter eller arrangør).
3. Vi forholder oss til rettighetshaveren til originalverket og bearbeidelsen på lik linje. Skulle det være slik at bearbeider har en avtale med originalforlaget, ber vi om at dette meddeles oss, slik at vi kan spørre forlaget. Vi vil også påpeke at vi i trykk IKKE forholder oss til fordelingsplan i TONO/NCB, da denne jo kun omfatter fremførings og mekaniske rettigheter – men ikke trykkingsrettigheter. Vi vurderer også ut fra skjønn, og har vurdert at oversettere i noen tilfeller, i eldre verker, har avtale med et musikkforlag. Da ser vi at musikken og oversettelsen/arrangementet er skapt om lag samtidig. Hvis noen har innsigelser mot dette, må disse rettes til originalforlaget og ikke utgiverforlaget (Cantando). Men vi ser gjerne at vi blir informert om dette, slik at utbetalinger og rettighetshavere blir satt på riktig verk for fremtiden.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at for å få oversetterandeler eller arrangørandeler, må en slik bearbeidelse være godkjent av rettighetshaver til originalverket. Vi kan se i TONOs system at ikke alle oversettelser og arrangement er godkjent, og vi ber derfor oversettere og arrangører om å sikre seg en slik godkjenning.