Noteservice og Cantando
Musikkforlagene Norsk Noteservice og Cantando Musikkforlag driver nettbutikken Notebutikken.no og vi er den mest aktive utgiveren av norsk populærmusikk på noter. Vi gir ut noter og lærebøker til de fleste instrumenter i tillegg til kor- og korpsnoter. Besøk butikken vår i Breivollveien 25 H i Oslo.
I nettbutikken vår finner du alle utgivelsene våre, i tillegg til at vi leverer noter, musikk- og lærebøker fra mange andre forlag, og lagerfører de utgivelsene som er mest brukt i musikkundervisningen. Vi tilbyr også et stort utvalg digitale noter som kan lastes ned direkte etter kjøp. Vi har til enhver tid lagerført de mest brukte lærebøkene, både norske og internasjonale metoder.
Spill vs Midt i blinken
Spill-serien har blitt til etter mange års erfaring som messinglærer og tidligere erfaringer med bøker, blant annet Midt i blinken. Mange har spurt meg; «Hva er forskjellen på Spill og Midt i blinken?»
Melodivalget er etter min mening sentralt i bøker som skal lære og inspirere barn til å spille og øve hjemme. Siden jeg er en kronisk «melodisamler» så har jeg et stort repertoar å ta av, og det trengs når en skal finne melodier som egner seg for unge blåsere.
Mitt mål var å finne flest mulig nye melodier, og det er kun de melodiene som ungene elsker som har blitt med videre, Flåklypa, Puff den lille dragen og julesangene. Det er ny layout og nye illustrasjoner. Per Vie har laget morsomme og illustrerende tegninger, og alt er svært fint satt sammen av Øyvind Madsen. I likhet med Midt i blinken så har jeg prøvd å unngå for mye informasjon og tekst på sidene.
Musisering, konserter og øving
Et av målene var å gi ungene ideer til å uttrykke seg musikalsk så tidlig som mulig, og starte med å spille konserter. «Musikalske uttrykk» er markert med blått, og konsertering er markert med lilla. Jeg har også satt av en side til øving.
Skoledelen
På skolen lærer ungene om Egypt, gamle Hellas, oppdagelsen av Amerika og Vikingtiden. Jeg tenkte det hadde vært stas om ungene kunne tatt med Spillboka på skolen og spille sanger knyttet til disse temaene. I denne delen har sangene samme toneart i alle bøkene.
Det er også en samspilldel med trestemt arrangement som kan brukes i aspirantkorps. To av arrangementene er gjort av Scott Rogers.
Arrangering/notelære
Bak i boka er det en teoretisk oppsummering, og et par sider med enkel tostemt arrangering. Jeg har selv testet ut dette både på egne elever og på gult sommerkurs, og det fungerer. I tillegg til at det er en alternativ måte og lære noter på, så er det stas å høre eller spille sitt eget arrangement!
I likhet med Midt i blinken er det messingmetodikk foran i boka, og underveis.
Spill Piano
Egen pianobok med akkompagnement til mange av sangene. Kan spilles av kulturskoleelever, søsken, foreldre, blåselærere og andre. Dette har jeg selv savnet i alle år!
Elisabeth Vannebo, desember 2014
Oppvarming: En viktig del av korpsøvelsen!
«Den som kan gjøre det enkle perfekt, kan gjøre det vanskelige bra».
Akkurat som friidrettsutøver har musikantene muskler det er viktig å få varmet opp før man går i gang med prøven. Den berømte «ambisen» trenger litt lange og varme toner før den setter i gang med arbeidet, og pustemuskulaturen trenger også å komme i gang. Kvaliteten på øvelsen blir mye høyere med en god og innholdsrik oppvarming.
Oppvarmingen har også en annen funksjon, nemlig muligheten til å trene på basisferdighetene som pusteteknikk, artikulasjon, intonasjon, dynamikk og tonekvalitet. Det at notebildet pleier å være ganske enkelt gjør at man kan fokusere på disse viktige delene av spillet. Under finner du noen forslag på oppvarmingsmetodikk som kan bidra til å heve kvaliteten på korpset:
Listen! (warm-ups) YCB Grade 2-3 Hans Offerdal
Ved å lytte godt på hverandre og musikken vi spiller, styrker vi både musikkopplevelsen og det musikalske resultatet. Dette er en samling med 7 satser du kan bruke som oppvarming og øvelser for ditt korps – for å utvikle en bevissthet hos musikantene: melodi, rytmikk, harmonikk og klang – artikulasjon, frasering, dynamikk, intonasjon, tempo, rytmisk presisjon og samspill. Listen! (warm-ups) er en videreføring og oppfølger til Play (Warm ups for Band). Finnes både for brassband og janitsjar.
Finnes for janitsjar, janitsjar digital, brassband og brassband digital.
Play (warm ups) CB2-3 Young Band serie Hans Offerdal
Hans Offerdal komponerte denne samlingen med korte satser med litt varierende vanskelighetsgrad, til bruk ved oppvarming for korps han dirigerer. Hver sats bidrar med nye aspekter å fokusere på, og dermed fungerer de fint som oppvarming, samtidig som de forhåpentligvis byr på noen interessante utfordringer.
Finnes for janitsjar og janitsjar digital.
Flere gode oppvarmingsserier:
Orginalverk og bearbeidelser
Jeg har i arbeidet med bearbeidelser og arrangement gjort meg noen grunnleggende tanker. Dette er gjort gjennom diskusjoner med flere jurister og advokater som har stor innsikt i opphavsrett. Det har faktisk vært til dels lange diskusjoner.
- Når vi har sett på ”Lov om opphavsrett”, så ser vi at originalverk og bearbeidelser av disse stiller likt. Dvs. at en bearbeidelse har like stort vern etter loven som et originalverk.
- En bearbeidelse kan selvsagt ikke publiseres (eller gi tillatelse til publisering) uten tillatelse fra rettighetshaver til originalverket. Når det er sagt, må vi selvsagt også ha en tillatelse fra bearbeider (oversetter eller arrangør).
- Vi forholder oss til rettighetshaveren til originalverket og bearbeidelsen på lik linje. Skulle det være slik at bearbeider har en avtale med originalforlaget, ber vi om at dette meddeles oss, slik at vi kan spørre forlaget. Vi vil også påpeke at vi i trykk IKKE forholder oss til fordelingsplan i TONO/NCB, da denne jo kun omfatter fremførings og mekaniske rettigheter – men ikke trykkingsrettigheter. Vi vurderer også ut fra skjønn, og har vurdert at oversettere i noen tilfeller, i eldre verker, har avtale med et musikkforlag. Da ser vi at musikken og oversettelsen/arrangementet er skapt om lag samtidig. Hvis noen har innsigelser mot dette, må disse rettes til originalforlaget og ikke utgiverforlaget (Cantando). Men vi ser gjerne at vi blir informert om dette, slik at utbetalinger og rettighetshavere blir satt på riktig verk for fremtiden.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at for å få oversetterandeler eller arrangørandeler, må en slik bearbeidelse være godkjent av rettighetshaver til originalverket. Vi kan se i TONOs system at ikke alle oversettelser og arrangement er godkjent, og vi ber derfor oversettere og arrangører om å sikre seg en slik godkjenning.
En digital fremtid i musikkforleggerbransjen?
Jeg har gjennom mange år nå hørt at musikkforlagene må tilpasse seg den digitale verden og lage nedlastingssider. Cantando Musikkforlag begynte med nedlasting av noter i år 2000, og med en pause på noen år, har vi i dag en fullt funksjonell side for nedlasting.
Men er det virkelig fremtiden? Jo, det er nok det for mindre verker som viser, popmusikk, mindre korverk og instrumental musikk. Jeg er nok selv veldig skeptisk til at større verker vil bli lastet ned. Hvem vil printe ut Händels Messias og stå med løsblad på dette verket? Nei, dit hen vil vi nok aldri komme.
Jeg tror det viktigste marked vi har i dag, er akkurat disse mindre verkene som «kunden» ønsker raskt, og kanskje ikke minst skoleverket som ønsker å kunne laste ned verket raskt for å bruke det på skjerm. Her må vi som forlag investere. Når det er sagt, må vi også ha noe å investere med. Dessverre har omsetningen hos de fleste forlagene falt drastisk de senere år, og det digitale salget av total omsetning er lavt.
Dessverre så ser vi stadig vekk at det deles PDFer på nettsider og i sosiale medier, noe som er dødsdommen for musikkforlagene og da særlig utgivelse av mindre verk. Når det er sagt, kan man kanskje si at dette må musikkforlagene selv ta skylda for, ettersom de ikke har hatt verkene tilgjengelig på nett. Det kan nok faktisk argumenteres slik, og dette problem har vi tatt opp i Musikkforleggernes printgruppe.
Det er også diskutert om man trenger musikkforlagene i en digital verden. Nå kan jo alle lage sin nettside og på en enkel måte distribuere egne titler. Jeg tror faktisk, til tross for dette, at musikkforlagene gjør en vesentlig innsats. Musikkforlagene publiserer jo ofte det de synes er verdt å formidle videre, slik at det blir en form for utvalg. Nå trenger jo ikke alle å være enig det forlagene utgir, men dette er vårt utgangspunkt i alle fall. Musikkforlagene bruker også mye ressurser på markedsføring gjennom utstillinger, annonser, nettsider, sosiale medier, kataloger og mye annet – og når veldig bredt ut.
Når dette er sagt, så tror jeg at vi vil gå inn i en digital fremtid. Denne fremtid vil selvsagt til dels være kostnadsbesparende for forlagene i forhold til trykkekostnader, men medføre helt andre forpliktelser ovenfor opphavspersoner i forhold til markedsføring. Det er nok her forlagene kan gjøre størst nytte i en digital fremtid.
Jeg tror på en digital fremtid, men den kommer ikke over natten!
Jan Stefan Bengtsson
Tidligere forlagssjef i Cantando Musikkforlag
